Utviklingen av idé og produksjonen av minnesmerket over Otto Nielsen har vært et samarbeid mellom billedkunstner Runi Langum og meg.

Bilder fra produksjonen Photos from the making

Bakgrunn for utformingen av minnesmerket:

Vi har begge bodd flere år i Trondheim i forbindelse med studie på kunstakademiet på 1980 tallet.

Jeg har røtter i nærmiljøet fordi faren min vokste opp i Brobakken som er samme gate som minnesmerket er plassert i. Av mer historiske grunner har Runi også en link til Otto Nielsen. da hennes far var medfange med Otto Nielsen på Grini og er i besittelse av en liten minnebok fra brakka hvor de to var fanger. I denne boken har Otto Nielsen. skrevet sitt navn, adresse og fangenummer.Faren til Runi feiret sin 18års dag på Grini og en av de få episodene han har fortalt om fra fangenskapet var bursdagssangen som ble diktet og fremført av Otto Nielsen på 18års dagen hans.

Otto Nielsen; Låtskriver, radiopersonlighet, motstandsmann. m.m. Radioen var hans viktigste talerør, her tok han pulsen på sin egen samtid, her promoterte han nye artister og fremførte egne sanger, derfor har vi valgt en radio som ramme om minnesmerket som er hugget ut av en stor granittblokk.Som tekst på radioens fremside ("høytaler") har vi valgt «Litjvisa mi» fordi denne handler om Trondheim. Teksten er hugget ut av steinen. Otto Nielsen's. skrev visen selv i 1958 for Søndagsposten som et bidrag utenfor konkurransen om «den lille vise» Dette var i samme året som Kurér Transit radio modellen som vi har brukt som utgangspunkt for minnesmerket ble satt i produksjon. Radioen vi har valgt ut er en 58 mod. Kurér fra Radionette som var en av de vanligste radioer på Otto.Nielsens’s tid som radiomann. Akkurat denne modellen har vi valgt på grunn av den helt spesielle skulpturelle formen som gir et unikt tidsbilde nettopp fra de årene Søndagsposten startet opp. Radioen har etter vår mening et særdeles tiltalende design og humoristisk utseende og går godt inn i miljøet på Bakklandet. Radioen blir rammen om Otto Nielsen, mens Bakklandet blir rammen om radioen. Vi mener radioen har en sammenfallende «arkitektur» med miljøet den settes inn i.

I en stor del av sitt yrkesaktive liv var Otto Nielsen. sterkt tilknyttet NRK i flere programserier. Den mest populære som han utviklet i sin helt spesielle form, var Søndagsposten, som var et fast innslag hver søndag kl.18.00 i i 22 år.

En Kurér Transi radio fra Radionette. Radionette ble startet av Jan Wessel i 1927 og skapte norsk radiohistorie. Radioen ble et allemannseie. Siden disse radioene har nærmest vært uslitelige er det mange som hadde disse modellene frem til 70-80 tallet. Nå er det væromslag på radiofronten dette året (2017) og en Radionette modell markerer et minne fra en tid uten DAB.

Runi Langum har utarbeidet en byste i minnesmerket. Bysten er et modellert porterett hvor Otto Nielsen kikker ut fra radioens søkerfelt og ut mot de forbipasserende samtidig som han har en positur hvor han på en måte betjener radioens knapper. Under portrettet finnes Otto Nielsen´s egen signatur hentet fra minneboken fra Grini. Bysten er støpt i bronse.Radioens bakside har en stor åpning som fungerer som en benk hvor det vil være mulig å sitte ned for 2-3 personer. Bakveggen inne i radioen har også en vegg gjennomskåret med et sitat fra Otto Nielsen’s opphold på Grini. Sitatet er fra sangen "Det har vi" som Otto Nielsen skrev mens han satt på Grini. Sitatet er en del av et bronserelief med flere hentydninger til fangenskap under andre verdenskrig.Benken består av eikespiler som er festet til syrefaste stålskinner.

De ytre sideveggene på minnesmerket har sandblåste tegninger og tekstfragmenter fra Otto Nielsens’s viser. Minnesmerket er gjennomskåret og har enn transperens, dette er for å gi minnesmerke et noe lettere uttrykk og samtidig danner det et indre rom som forsterker teksten fra sangen "Det har vi"gir oss.

Background for the idea of the memorial.

We both lived in Trondheim for several years in connection with studies at the Academy of Art in the 1980s.

I have roots in the local area because my father grew up there. For more historical reasons, Runi also has a link to Otto Nielsen. when her father was a co-prisoner with Otto Nielsen at Grini and is in possession of a small memory book from the barracks where the two were prisoners. In this book Otto Nielsen wrote his name, address and prison number.
Runi's father celebrated his 18th birthday at Grini and one of the few episodes he told about his captivity was the birthday song that was dictated and performed by Otto Nielsen. on his 18th day.

Otto Nielsen; Songwriter, radio personality, opponent and more. Radio was his main voice, here he took the pulse of his own time, here he promoted new artists and performed his own songs, which is why we have chosen a radio as a frame for the memorial carved out of one large granite block.

As text on the radio's front page ("speaker") we have chosen "Litjvisa mi" because this is about Trondheim. The text is carved out of the stone. Otto Nielsen's. wrote the song itself in 1958 for the "Sunday Post" as a contribution outside the competition for "the little song" This was in the same year that the Kurér Transit radio model that we have used as a starting point for the memorial was put into production. The radio we have selected is a 58 mod. Courier from Radionette which was one of the most common radios on Otto Nielsens's time as a radioman. We have chosen exactly this model because of the very special sculptural form that gives a unique time frame just from the years the Sunday post started. In our opinion, the radio has a very attractive design and humorous appearance and goes well into the environment of Bakklandet. The radio becomes the frame of Otto Nielsen, while Bakklandet becomes the frame of the radio.
We believe the radio has a corresponding "architecture" with the environment in which it is inserted.


In a large part of his working life was Otto Nielsen. strongly affiliated with NRK in several program series. The most popular he developed in his very special form was the "Sunday Post", which was a regular feature every Sunday at 18.00 for 22 years.

A Courier Transi radio from Radionette. The radio was started by Jan Wessel in 1927 and created Norwegian radio history. The radio became public. Since these radios have been virtually indestructible, many have had these models until the 70-80s. There are now weather changes on the radio front this year (2017) and a Radionette model marks a memory from a time without DAB.


Runi Langum has prepared a bust in the memorial. The bust is a modeled port where Otto Nielsen looks out from the radio's search field and towards the passers-by, while also having a pose where he somehow manages the radio buttons. Under the portrait is Otto Nielsen's own signature taken from the Grini memory book. The bust is cast in bronze.
The back of the radio has a large opening that serves as a bench where it will be possible to sit down for 2-3 people. The back wall inside the radio also has a wall cut with a quote from Otto Nielsen's stay at Grini. The quote is from the song "We Got It" that Otto Nielsen wrote while he sat on Grini. The quote is part of a bronze relief with several allusions to captivity during World War II.
The bench consists of oak piles attached to acid-resistant steel rails.

The exterior sidewalls of the memorial have sandblasted drawings and text fragments from Otto Nielsens's songs.
The memorial is cut out and has more than transparency, this is to give the memorial a slightly lighter expression and at the same time it forms an inner space that reinforces the image that the lyrics from the song "We Have" give us